Tettegras (Pinguicula vulgaris) er ei plante som alltid har fascinert meg. Som ganske liten lærte eg at tettegras var ei kjøtetande plante. Det høyrdest spennande ut. No et ikkje tettegras kjøt av dyr eller fuglar, men dei fangar og et insekt. Og det er spennande nok. I dag brukar botanikarar heller insektetande om slike planter. Ved søk på internett på kjøtetande planter kan få mange treff og der tettegras gjerne er nemnd som døme på slike planter.
Veksestaden for tettegras er fuktige og næringsfattige område. Der skaffar planten seg protein og andre byggjestoff ved å fanga insekt. Små insekt vert sitjande fast i eit seigt slim som vert utskilt frå dei lysegrøne blada som sit som ein rosett heilt nede ved bakken. På blada finst det ôg andre kjertlar som skil ut eit enzym som løyser opp protein og anna næring som finst i insektet som vert fanga. På denne måten skaffar tettegras næring på frå elles næringsfattige område. Ofte når det kjem fleire insekt på blada krøllar dei seg saman i bladkantane slik at det vert betre kontakt mellom blad og insekt. På den måten får planten i seg næringa i byttet raskare.
Butterwort (Pinguicula vulgaris) is a plant that has always fascinated me. As a little boy, I learned that butterwort was a carnivorous plant. It sounded exciting. Butterwort does not eat meat from animals or birds, but they catch and eat insects. And that's exciting enough. Today, botanists often call these plants insect-eating. By searching the internet on carnivorous plants can get many hits and where butterwort is mentioned as an example of such plants.
The growing area for butterwort is a moist and nutrient-poor area. The plant acquires protein and other building materials by capturing insects. Small insects remain stuck in a viscous mucus that separates from the light green leaves that sit entirely down the ground. Other glands on the leaves emit an enzyme that dissolves protein and other nutrients found in the insect being caught. In this way, butterwort nourishes from its nutrient-poor area. Often when there are more insects on the leaves, they crumble into leaf edges so that they are well-contacted between leaves and insects. That way, the plant gets nutrition from the insect faster.