Her nylig presenterte regjeringspartiene sin nye samarbeidsplattform kalt Jeløya-plattformen. Her var det mye spennende lesning. Nja, det var kanskje en overdrivelse, men der sto ihvertfall mye som kan få betydning for oss helt gjennomsnittlige innbyggere, kanskje spesielt oss som bor litt utafor allfarvei.
Kort etter var lokalavisa ute med følgende sak: Ordføreren: - En nyhet jeg mottar med skrekkblandet fryd. Ettersom sannsynligvis ingen av mine følgere har BA+ skal jeg klippe ut noen av delene jeg fant mest interessante i artikkelen.
Under temaet "Økonomi, skatt og bærekraft" skriver regjeringen at de vil gjøre følgende:
- At kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt reduseres ved å sette ned maksimal eiendomsskattesats med minimum 2 promille for boliger og fritidsboliger.
Eiendomsskatten er ikke spesielt populær blant huseiere, og det kan jeg jo selvfølgelig forstå. Den er imidlertid en av svært få inntektskilder kommunene har, og spesielt blant de små kommunene er det mange som er fullstendig avhengig av denne skatten. Kommunene på ytre sør-Helgeland er intet unntak.
Ettersom dette kommer til å slå spesielt hard ut på små kommuner i distriktene har jeg hørt noen påstå at dette er et kynisk tiltak fra utgående kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner for å tvinge gjennom flere kommunesammenslåinger, men jeg tror det er mer sannsynlig at FrP endelig har fått delvis gjennomslag for det som har vært en av deres store kampsaker (og valgløfter) så lenge jeg kan huske.
Artikkelen fortsetter:
I dag er makssatsen 7 promille. Dermed vil en endring her, som tidligst kan gjøres gjeldende fra 2019, bety at Brønnøy kommune må sette ned eiendomsskatten med 2 promille. Sømna må redusere sin beskatning av boliger med 0,3 promille.
...
For innbyggerne betyr en slik reduksjon at en eiendomsskatt-regning på en bolig som kommunen har verdisatt til 1,5 millioner kroner reduseres fra 9.800 kroner til 7.000 kroner, dette medregnet at det trekkes fra 100.000 i bunnfradrag. Dette utgjør en reduksjon på nærmere 3.000 kroner på en ordinær bolig.
Hurra, ikke sant? Dette er jo en kjempenyhet for alle som eier sin egen bolig! Men la oss høre hva ordføreren har å si om saken:
Ordfører Johnny Hanssen (Ap) mottar nyheten med blandede følelser.
-Jeg har aldri vært glad i eiendomsskatten, vi har aldri ønsket å basere driften vår på eiendomsskatt så dette er en melding jeg egentlig mottar med skrekkblandet fryd, sier Hanssen.
Hanssen er glad for at byrden på innbyggerne blir redusert, men er samtidig bekymret for at dette - koblet med andre pålegg staten forbereder mot kommunene vil gi en utfordrende situasjon for Brønnøy kommune. Ordføreren viser blant annet til at det er varslet et nytt, strengere bemanningskrav for barnehagene.
Strengere bemanningskrav i barnehagene høres jo også ut som en gladsak for alle småbarnsforeldre! Men såvidt jeg har forstått skal ikke maksprisen foreldrene betaler økes nevneverdig, og da er det kommunene som sitter igjen med regninga:
Ifølge Hanssen kan kommunen derfor risikere at barnehagebudsjettene må økes med 9 millioner samtidig som at nærmere 7 millioner forsvinner ut i andre enden hvis eiendomsskatten reduseres.
Au. Lavere inntekter og høyere utgifter, og ikke akkurat ubetydelige beløp for en kommune med 8.000 innbyggere. Men det er tallene for Brønnøy. Hva med de andre kommunene i regionen? Nederst i artikkelen finner vi en oversikt over eiendomsskatten i kommunene:
Bindal: I vedtatt økonomiplan for 2018-2021 videreføres eiendomsskatten på all fast eiendom i hele kommunen. Generell sats er 7 promille. Sats for bolig- og fritidseiendommer er 3 promille. Bunnfradraget er 50.000 kroner på boliger og fritidseiendommer.
Det ble i samme kommunestyret valgt en sakkyndig nemnd for fastsettelse av takstverdi for eiendomsskatt.
Vega: Skattetakst på eiendommer på 4 promille. Bunnfradrag på 10 prosent på areal ettersom eiendomsskatten blir regnet ut fra areal. Takserer nye eiendommer, ikke bunnfradrag
Sømna: Eiendomsskatt 5,3 promille og bunnfradrag 100.000 kroner.
Vevelstad: Eiendomsskatt på verker og bruk på 7 promille.
Brønnøy: Eiendomsskatt på 7 promille i hele kommunen på boliger, fritidseiendommer og verker og bruk. Bunnfradrag på 100.000 kroner.
Her er det som vi ser stor forskjell på hvor avhengige kommunene er av eiendomsskatt, og dermed hvor hardt denne skatteletten vil slå ut på økonomien deres. Hardest rammet med god margin blir Brønnøy, fulgt av Sømna, mens de tre andre slipper unna. Så hva er da forskjellen på disse kommunene, som gir så stor forskjell i utslaget? Vel, én forskjell er innbyggertallet:
Brønnøy: 7.956
Sømna: 2.047
Bindal: 1.473
Vega: 1.234
vevelstad: 528
Dette stemmer jo ikke helt med konvensjonell visdom om at små kommuner sliter med økonomien, og det støtter dermed ikke regjeringens oppfordring til småkommunene om å slå seg sammen for å forbedre økonomien. Tvert imot: Dette viser utvetydig at det lønner seg for en kommune å ha så få innbyggere som mulig! Derfor har jeg, som samfunnsbevisst innbygger i en av Norges mange slitende småkommuner, utarbeidet et forslag til ny kommunestruktur i det som i dag er Brønnøy kommune. Fra en slitende småkommune skal oppstå fem profitable bittesmåkommuner!
Først; en kikk på dagens kommunekart:
Kommunen Brønnøy med dens skyhøye eiendomsskatt og blodrøde budsjettall vil snart være historie. Si hallo til de fem nye kommunene:
Torgøyan
Administrasjonssenter: Toft
Hovednæring: Fiskeoppdrett
Ytterst finner vi Torgøyan kommune, hvis hovednæringer kommer til å være fiskeoppdrett i Tilremfjorden og turisme knyttet til den unike Torghatten. Administrasjonssenteret blir Toft, hvor det allerede finnes bilforhandler og havbrukssenter.
Brønnøysund
Administrasjonssenter: Brønnøysund
Hovednæring: Offentlig forvaltning
Med flyplass og anløp for både hurtigrute og hurtigbåt vil denne bykommunen bli et viktig knutepunkt for samferdsel i regionen. Brønnøysundregistrene er lokalisert her, og offentlig forvaltning vil dermed bli kommunens hovednæring.
Salhus
Administrasjonssenter: Salhus
Hovednæring: Industri
Denne nye bykommunen vil hjelpe til med å gjenopplive det nå glemte rivaleriet mellom Sørbyen og Nordbyen. Også et trafikknutepunkt, ettersom all veitrafikk til Brønnøysund og Torgøyan vil gå gjennom denne kommunen. Hovednæring vil være industri, og kommunen vil til og med ha sin egen industrihavn.
Tilrem
Administrasjonssenter: Tilrem
Hovednæring: Landbruk
En tynt befolket kommune med store jordbruksarealer. Kommunesenteret vil bli på historiske Tilrem, som med det kanskje kan gjenvinne sin fortids storhet. Kommunesenteret Tilrem har mange fortidsminner og en anerkjent restaurant.
Velfjord
Administrasjonssenter: Hommelstø
Hovednæring: Kalkbrudd
Med historie som egen kommune mellom 1875 og 1964 vil dette bli en retur til normalen for Velfjord. Kommunesenteret vil bli Hommelstø, som allerede kan skryte av øyelege og bensinstasjon. Største arbeidsgiver blir kalkbruddet til Brønnøy Kalk (som nok snart skifter navn til Velfjord Kalk).
Og med det kan vi anse økonomiproblemene til Brønnøy kommune for løst i overskuelig fremtid, og se fram til både lavere eiendomsskatter og bedre barnehagetilbud!
Påtroppende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland, hvis du leser dette: Vel bekomme! Honoraret kan sendes i posten. Jeg kommer til å se etter den i postkassa annenhver dag.