Veien blir ofte til mens man går, og i år har jeg både videreført tradisjoner, pauset noen andre og laget noen nye. Her er sånn omtrentlig slik det ble i år:
Kvelden i forveien
Strengt tatt begynner feiringen 16. mai, når vi må bruke opp eggeplommene som blir til overs etter å ha laget marengsbunn til pavlova. Da lager vi pasta carbonara på følgende måte (to porsjoner, øk hvis dere er flere): Pasta kokes i saltet vann. I mellomtiden blandes tre-fire eggeplommer, en god haug revet parmesan og nykvernet pepper i en skål. Tørrstek bacon i små biter i dyp stekepanne til de blir ganske så mørke og ta stekepannen av platen. Den nå ferdigkokte pastaen røres ut i baconet til den blir blank av fettet. Sett pannen på bordet og rør inn egge-parmesan-pepperblandingen mens pastaen fremdeles er ganske varm, da stivner eggestoffet mens parmesanen smelter, og voila! Man har pasta carbonara:
Kvern over litt mer pepper og dryss parmesan over. Prøv å la champagnen ligge urørt i kjøleskapet.
Selve dagen
Man våkner av kanonene klokken 07:00. (Jeg trenger vekkerklokke i tillegg.) Nå dekker man frokostbord med alt fra spekemat til rundstykker og mozzarellasalat. Jordbær og champagne (dersom man ikke har barn tilstede: så mange flasker man har budsjett til, suppler med prosecco og/eller cava etterhvert) må til, men jordbær og champagne bør ikke nytes samtidig, det smaker bare surt. Champagnen passer bedre etter å ha renset ganen med spekemat, no kidding.
Pynt skamløst med småflagg i maten og flaggsløyfer på flaskene.
Så går man for å se på toget, men siden jeg bor i Bergen, tok jeg ingen bilder, det regnet jeg med at noen andre av den kvarte millionen mennesker klarte å ta seg av.
På ettermiddagstid er det jo program på skolene i bydelene, men siden jeg ikke hadde barn på 17. mai i år og feiret med venner, plukket vi heller opp tråden fra frokosten og supplerte med ostefat og pavlovakake. Tips når man skal lage pavlovakake: Ikke lag den så stor at den må serveres på stekeplaten, fordi serveringsfatet plutselig blir for lite.
Dårlige ordspill og allusjoner er forøvrig nå min nye favorittradisjon på 17. mai.
Til slutt sovnet jeg før fyrverkeriet. Jeg har jo pleid å få det med meg, så egentlig er tradisjonen å se fyrverkeri.
Håper dere andre også hadde en feiring som knaket i bunadssømmene!